Er mistenksomheten så fundamental hos menneskene at det å hjelpe noen (prøve å være hyggelig, hjelpsom og støttende) i seg selv fører til mistenksomhet hos den som "mottar" eller kunne mottatt en annens hjelp?
Er følelsen av at man da må gi noe, like mye, eller mer, tilbake - så sterk at mann ikke ønsker at andre bryr seg?
Hvor mange kan åpent motta, uten å utnytte, og innse at giver kanskje har den største glede av dette, og så godta det som en riktig og fin ting?
Hvordan bearbeide dette?
Er følelsen av at man da må gi noe, like mye, eller mer, tilbake - så sterk at mann ikke ønsker at andre bryr seg?
Hvor mange kan åpent motta, uten å utnytte, og innse at giver kanskje har den største glede av dette, og så godta det som en riktig og fin ting?
Hvordan bearbeide dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar